Om oss

Hvem vi er og hva vi tror

Litt historie om vår menighet

Vår menighet ble født ut av vekkelsen som kom etter Fredrik Fransons virke i byen.

Misjonsforbundets – og Ålesund misjonskirkes – historie starter med at presten Gustav Adolph Lammers i 1856 brøt ut av Den norske kirke i Skien og startet en egen menighet. Omtrent samtidig ble Frimisjonen dannet i Tromsø. På 1870-tallet kom den svenske evangelisten Fredrik Franson til Norge med radikal forkynnelse som førte til vekkelse. Flere menigheter ble dannet, og i 1884 stiftet disse menighetene Det Norske Misjonsforbund. Ålesund misjonskirke, «Misjonskirken», ble grunnlagt noen få år senere, den 17. november 1896. I Misjonsforbundet hadde både kvinner og menn stemmerett fra første stund – mens kvinner først fikk stemmerett i 1913 i det politiske Norge.

I Misjonsforbundet var både kvinner og menn forkynnere, misjonærer og predikanter fra starten. Og allerede i år 1915 ble Gerda Karijord vår første kvinnelige menighetsforstander – i Narvik misjonsmenighet – hele 46 år før den første kvinnelige prest ble ordinert. Intensjonen med Misjonsforbundets stiftelse var å kunne samles om noe som var større enn det den enkelte menighet kunne romme. I 1899 sendte fellesskapet ut sine første misjonærer til Kina. Samme år overtok Misjonsforbundet ansvaret for misjon i Sør-Afrika, og noen år senere ble det sendt misjonærer dit. Siden har misjon ligget dypt i Misjonsforbundets selvoppfatning. Det ligger i kirkesamfunnets røtter å ikke bare være nasjonalt orientert, men være engasjert utenfor egne landegrenser.

«I Misjonsforbundet hadde både kvinner og menn stemmerett fra første stund – mens kvinner først fikk stemmerett i 1913 i det politiske Norge. I Misjonsforbundet var både kvinner og menn forkynnere, misjonærer og predikanter fra starten. Og allerede i år 1915 ble Gerda Karijord vår første kvinnelige menighetsforstander – i Narvik misjonsmenighet – hele 46 år før den første kvinnelige prest ble ordinert.»

Ålesund misjonskirke er den eldste frimenigheten i Ålesund. Fra stiftelsesmøtet den 17. november 1896 kan man lese følgende nedtegnelser:

«Den 17de November 1896 sam­ledes en del frie venner for at sam­tale om ordning af en fri Missions­forening. Mødet afholdtes paa Fri­missionslokalet i Murgaarden og lede­des af Det Norske Missionsforbunds Reisesekretær L. Iversen. Efter at man havde bedet til Herren, oplæste Br. Iversen Joh. 17 og dvælede særlig ved Jesu ønske om at Guds folk maatte blive bevarede i Faderens Navn, saa at de alle maatte være et. Et i Ham, ikke bare en indre aandelig, usynlig enhed, men saaledes at verden deraf kunde kjende at Faderen havde sendt Sønnen. Derefter gik man over til behandlingen af det foreliggende emne, næmlig om det var nødvendigt for den frie virksomheds bestaaen og fremgang, at man havde nogen menighedsordning med medlemsfortegnelse og Bestyrelse eller Eldste.

Forskjellige udtalte sig, og alle var enige i, at om virk­somheden skulde fortsættes, var det heldigst at organisere sig i lighed med de øvrige frie foreninger i landet. Iversen oplæste Statutterne for de frie Missionsforeninger i Norge som var vedtaget paa Konferensen, og disse blev vedtagne. Derefter gaves anledning til at tegne sig som medlemmer for dem som ønskede at være med. 20 personer indmeldtes.

Da man havde nedbedet Guds Velsignelse over disse, foretoges valg paa Bestyrelse. Man fandt at da foreningen endnu var saa liden var 4 brødre nok, og valgt blev P. B. Uri, Form., M. Bakke, P. Møklebust og P. M. Kristiansen. Der­nest ble det enstemmig besluttet at Foreningen skulde tilhøre Forbundet. Da nu tiden var langt henskreden, skildtes man efter at man havde takket Gud og særlig nedbedt Herrens Velsignelse over Bestyrelsen.»

Ålesund misjonskirke har helt siden stiftelsen i 1896 vært en menighet tilsluttet Misjonskirken Norge. (fra 30. september 2016 skiftet Misjonsforbundet navn til Misjonskirken Norge).

 

Menighetsprinsipper

  • Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære.
  • Menigheten bygger på Den apostoliske trosbekjennelse.
  • Menigheten er åpen for de som ved troen på den treenige Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt i mot frelsen i Kristus Jesus og ønsker å leve etter Guds ord.
  • Innen menigheten skal det råde full samvittighetsfrihet, med hensyn til dåp[1], nattverd og eventuelt medlemskap i annet evangelisk trossamfunn.
  • Alle medlemmer bør være døpt i den treenige Guds navn.
  • Menigheten praktiserer menighetsdemokrati, alle medlemmene har stemme-, forslags- og talerett.
  • Menigheten bygger på et kongregasjonalistisk menighetssyn.

[1] Dåp i Misjonsforbundets menigheter skjer i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. I Misjonsforbundet praktiseres både dåp av troende og dåp av barn. Full samvittighetsfrihet med hensyn til dåp innebærer det enkelte medlems rett til å bestemme innhold og form i dåpshand­lingen, men medfører ingen rett til å kreve at menigheten skal stå ansvarlig for gjennomføring av denne. Den lokale menighet må søke å ivareta medlemmenes samvittighetsfrihet ved at familier og personer som ønsker en bestemt dåpsform utført, får hjelp til dette. Med bakgrunn i menighetenes selvstendighet, kan menigheten velge å praktisere bare en dåpsform. I Ålesund misjonskirke praktiseres troendes dåp.

 

Menighetens formål

Menighetens formål er å virke for Guds rikes vekst og utbredelse innenfor og utenfor vårt eget land. Menigheten skal:

  • Være en åpen og levende menighet som inkluderer alt Guds folk.
  • Arbeide for synlig enhet mellom kristne, lokale menigheter.
  • Arbeide for medmenneskers omvendelse.
  • Hjelpe barn og ungdom fram til et selvstendig og bevisst liv i Kristus.
  • Utfordre og utruste menighetens medlemmer til å ta del i det evangeliserende, diakonale og disippelbyggende arbeidet.
  • Plante og vise omsorg for nye menigheter.
  • Påvirke lokalmiljøet positivt gjennom åndelig og sosialt arbeid.
  • Være delaktig i Misjonsforbundets felles hjemme- og ytremisjonsarbeid.